Julen

Ja da er min første jul i Bolivia mer eller mindre overstått. Selv om ikke julesteminga var helt på topp, så har det vært en veldig fin jul med både sol og regn. Her kommer en liten oppsummering av dagene.

Den 23. Barnedåp
desember var det barnedåp for Johannes Bertin Finset i kirka "Solo por fe". Besteforeldrene fra Norge var kommet på besøk, de hadde tilogmed tatt med seg en norsk dåpskjole til gutten. Etter dåpen ble det servert blomkålsuppe og pollo al horno hjemme hos Tore og Elisabeth med både nordmenn og bolivianere til stede. Veldig kjekt! På kvelden pyntet jeg kakemanndama mi:).



Hva skal barnet hete....?



Johannes Bertin Finset!

24. desember. Juleaften
Juleaften tilbragte jeg hjemme hos Tore og Elisabeth m/foreldre, de hadde forbarmet seg over meg og sørget for at jeg slapp å sitte alene på selveste juleaften:) Det var en litt rar dag, på formiddagen gikk jeg i sommerklær, og ute var det grønt og varmt! Men det var nå en ny opplevelse. Familien Finset hadde kjøpt inn juletre, og Elisabeths foreldre; Ove og Bodil hadde med seg pinnekjøtt fra Norge. Så da mørket senket seg utenfor, var det ikke så veldig forskjellig fra en norsk jul. Det var forresten den andre gangen i livet mitt jeg spiste pinnekjøtt.

Veldig godt, men holder fortsatt en finger på farfars lutefisk. Slev om jeg var langt hjemmefra, så ble det en del julegaver. Lurer på om misjonærene her synes jeg hadde litt feil fokus i forbindelse med hva som virkelig er viktig i jula, jeg fikk nemlig julekrybbe av samtlige familier her ute:) kanskje de ville minne meg på hva julen handler om-Jesus!

1. juledag-Siloe
I noen som går i kirka her opp hvor jeg bor, har en stund hatt en kristen gruppe som spiller "musica folklorica"-folkemusikk. Da spiller de blandt annet på charango, quenafløyte, pan-fløyte, trommer og saueklover. Og lørdagskvelden, var jeg tilfeldigvis der borte hvor de skulle øve, sammen med ei som heter Faviola. Da fant de ut at siden de manglet noen til å riste på de saueføttene, så kunne jo jeg gjøre det. Etter litt om og men, så ble jeg overtalt til å bli med. Jeg var med å spille under Johannes sin barnedåp, og i ei kirke i byen 1. juledag. Føler meg litt annerledes når jeg står framme der og spiller, lys og et halvt hode høyere enn de andre:) Skal ikke skryte så mye av meg selv, men resten av gruppa er i allefall veldig flinke!! Arti musikk! Denne dagen reiste jeg også med familien Skyttemyr opp til Potosi. Der traff jeg Marit Andressen og søsteren Sissel.


2. juledag-Der ingen skulle tru at nokon kunne bu
Tar du turen fra Potosi til landsbyen Tinguypaya, og litt før du kommer fram tar til venstre og kjører langs humpete grusvei i ca. 45 min, går ut av bilen og går en 200 meter, kommer du til en nydelig plass ingen skulle tru at nokon kunne bu-Tambonuevo (tror jeg iallefall:).

Av og til er det beder å kjøre utenfor veiene...



26. desember tok Marit, søster og jeg turen til Tinguypaya. En liten landsby ca 2 timer unna Potosi. Her møtte vi en god venninne av Marit som serverte oss suppe og middag. I tilegg traff vi på to "hermanos" (kristne brødre), som vi(mest Marit) snakket med, og som gav oss et lite oppdrag; nemlig ta med oss den ene av de i bilen vår, slik at vi kunne få levere en julegave til en "hermano" som var syk. Så da fikk vi oss en ekstra tur enda lengre innover fjellet. Til slutt kom vi fram til et lite tun, omringet av 4-5 steinhus hvor blant annet denne familien på 4 holdt til, i Tambonuevo. Det var som å reise nesten hundre år tibake i tid. Familien bestod av et ungt ektepar med ei datter+svigermor. De var virkelig koslige, "gamlemor" kunne fortelle at her var hun også født og vokst opp. Før vi skulle gå fikk vi servert suppe, laget av råvarer som de dyrket selv; korn og tørkede poteter. Det var virkelig en opplevelse og komme dit å se hvordan livet på "campoen" er.



Det var og litt trist å høre om livet der. Skikker og tradisjoner som folket har, gjør det vanskelig for de kristne å leve der. Presset er stort når "kommunionen" lager til forskjellige fester og det er vanskelig å la være å bli med. Familien kunne fortelle at snart skulle de andre som bodde på det samme tunet gjøre i stand til å brygge "chicha"-sprit der i gården. Og da skulle de selv reise bort.

3. juledag-ut på tur, aldri sur...
Tiden kom for åreise hjem fra Potosi, men på grunn av en litt kjedelig opplevelse ble vi ganske forsinket. Vi tre, hadde nemlig fått låne til oss bilen som fam. Skyttmyr skulle bruke til å kjøre til Uyuni og Saltsjøen med på formiddagen. Vi skulle bare låne den tre kvarter-time, for å kjøre opp på fjelltoppen "Cerro chico", som ligger litt foran selve Sølvfjellet. Der oppe ligger det er kapell, og det er fin utsikt over byen Potosi derfra. Vi kom oss vel opp, fikk tatt noen bilder, men da vi skulle låse opp bilen for å kjøre tilbake ogjen, viste det seg at den lille dingsen som man bruker til å bla. åpner bil, og skrur av alarm, hadde slått seg vrang. Så da visste vi ikke helt hva vi skulle gjøre. Vi følte vel ikke at situasjonen var helt konge; vi hadde nesten ikke saldo på mobilene våre, og veien opp til toppen var slik at en vanlig personbil ikke kunne komme opp. Men etter 2,5 timer ble vi bønnehørt, da kom nemlig helt "tilfeldig" en som var noboen til Marit opp med noen andre, og han kunne vise oss et triks for å få startet bilen, selv om alarmen ikke var helt god! Gjett om jeg var glad for å komme ned!! Hadde forestilt med at vi måtte tilbring natten der opp elller noe slikt:) Slutten på historien var at fam. Skyttemyr kom seg av gårde, vel forsinket, fordi bilen måtte få frakoblet både tute og alarm før alt var helt bra! Tror ikke jeg drar opp dit med det første igjen!
Fant iallefall ut at min tålmodighet strekker seg til ca. 2 timer:)
Det var en ganske god oppsummering av julen min her i Bolivia. Det ble dårlig med juleselskap og familie, men det var absolutt en opplevelse!



Utsikt opp til Sølvfjellet fra vår lange stoppested. Kjenner jeg har sett nok av det nå:)

Juleferie

Det er kanskje på tide å skrive noe inne på denne siden igjen. Fant ut at det snart er en mnd. siden sist. Har foresten fått nytt kamera!!

I dag er den første dagen i juleferien min, så jeg sov helt til 11. Det var godt det:) De neste dagene må jeg prøve å få kjøpt inn de få julegavene jeg må kjøpe, er litt sent ute! Det må være mins ti år siden jeg har stresset så lite i forbindelse med jula.

I går var siste skoledag før ferien, og da bakte vi kakemenn. det var kjekt. Vi laget litt for mye deig, så det ble litt mye å bake ut. Jeg var stekeansvarlig og spiste derfor alt for mange av kakene, så kjenner at jeg har ikke lyst på så mange flere med det første. På kvelden hadde vi julefest hos Rut og Ruben Ignacio. Der var alle norske i Sucre invitert, selv om ikke alle kunne komme, tror jeg vi var bortimot 25 stk. DNS stod for mesteparten av underholdningen med sang, gitar- og pianospilling og skuespillet "Martin Skomaker". Det var veldig koslig.

Her er vi jentene, Claudia, Åsfrid og meg.

Denne kakamanndama som jeg har bilde av her er veldig spesiell. Hun skal jeg pynte med melis og m&m på lillejuleaften og legge ved senga mi. Det gjør vi alltid hjemme, bare med pepperkakedeig og nonstop, også er det mamma som henger den opp over senga vår etter at vi har sovnet:) Ikke helt det samme, men tror jeg har funnet en god erstatning!

Elevene tar imot applaus etter et vel gjennomført skuespill . Fra venstre, Forteller, Jente med barn, Martin Skomaker, Jesus og feiegutt.

Det er lite som minner om jul her. For øyeblikket er det overskyet og rundt 20 grader. Men i byen selges det mye julepynt, og det er pyntet med lys på noen av byggene. Selv har jeg to julecd'er som jeg begynner å bli litt lei av:) Har hørt alt for mye på de. Men det er ikke lange tiden igjen, så overlever nok.

Angående julestemning, så var det en av de som er her ute som nevte at det var kanskje ikke så mye "julestemning" i Betlehem da Jesus ble født heller. Det var sikkert ikke snø, eller julekalender, juletre og alt det andre. Så det er en trøst.
Ha en riktig god jul så lenge alle sammen!

Hilsen Kristine

Feliz cumpleaños!

I dag fikk jeg et koslig middagsbesøk. Et som tilogmed laget middagen selv! Etter å ha vært i kirka på morgenen/formiddagen (møtet starter ca. 9) fant noen av ungdommene der ut at de skulle lage en litt forsinket bursdagsmiddag til meg. Så da kom de hjem i huset mitt og laget til en matrett som heter "pollo al orno" (kylling i ovnen). Den er en av de bolivianske yndligsrettene mine, så de passet jo bra:) Vi var 6 stk. til sammen, med en aldersforskjell på 17 år fra yngste til eldste!
Så spilte vi litt "uno" og hadde "stille-leken"- den som snakket først, ble slått i hodet med en plastflaske. Jeg tapte begge gangene...

En koslig dag!

DNS Sucre

Kanskje på tide å skrive om min arbeidsplass, som forresten også er huset mitt, nemlig Den norske skolen i Sucre. Skolen består av hele 5 elever, to jenter og to gutter. Det er Elisabeth og Tore Finset som egentlig er lærere der, men siden de nå er blitt mamma og pappa til lille Johannes Bertin, som i dag er akkurat 5 dager gammel. Fikk holde ham da han var bare en dag gammel, det var stort(stolt:)!! Så nå går jeg å gleder meg til at de kommer tilbake til Sucre (de er for tiden i Cochabamba).

Men iallefall, tilbake til skolen....ja, ettersom Elisabeth har gått ut i mammapermisjon har jeg "tatt over" for henne, iallefall så hjelper jeg Tore så godt som jeg kan:) Det er faktisk ikke så dumt, for lærer nesten like mye selv som ungene, kanskje mere! Det begynner jo tross alt å bli en stund siden jeg gikk på barneskole. Her er et bilde av elevene som sitter ute og leser...er de ikke skjønne:)




Hilsen Kristine

Cochabamba

Naa er jeg i Cochabamba paa hostferie! Vel dette er vel siste dagen, men alle de norske skolene i Bolivia skal ha fellesperiode, saa da blir jeg her ei uke til:) For tiden bor jeg med Ragnhild (som jeg gikk paa Fjellheim med) og Bjorg Marit paa et barnehjem. De jobber der som frivillige. Kjekt aa mote norske jenter aa prate med igjen! Slipper man aa tenke over hva men skal si, det er utrolig deilig! Har ingen bilder aa vise fram, siden kameraet mitt befinner seg i hendene paa to gutter i Sucre en plass:) Men her er et bilde fra internett av Kristus-statuen her i byen. Den er vist den storste i verden.

Lina Sandell

I vår leste jeg en bok om Lina Sandell, og der stod det blant annet et dikt som heter "Blott din vei". Det er tatt ut fra Jes. 42, 16 hvor det står:

" Blinde vil jeg føre på en vei de ikke kjenner. På stier de ikke visste om, vil jeg la dem ferdes. Mørke steder foran dem vil jeg gjøre til lys og bakker til sletteland. Dette er de ting jeg vil gjøre, jeg vil for visst ikke la det være."

Tiden før jeg skulle reise hit ut, og tiden da jeg nettopp hadde kommet hit til Bolivia (og noen ganger fortsatt også:) følte jeg meg ikke alltid like sikker på hva jeg hadde begitt meg ut på. Da var det så fint å ta fram dette verset fra Jesajas, og dette diktet av Lina Sandell, som er som følgende ( har ikke tatt med alle 8 versene):

Blott din vei
Blott din vei, o Herre, Herre, ei min egen vil jeg gå,
om med roser eller torner du min livsvei tegne må.
For på dine veier, Herre, torner slår i roser ut,
mens på mine egne stier torner roser blir til slutt.

Blott din vei, om jeg ei alltid klart kan se at den er din,
og i hjertets angst jeg roper: Hvorfor ble den veien min?
Hva jeg klager, hva jeg klynker at den øder livet her,
hold meg enda fast, o Herre, for din vei den rette er!

Hold meg fast, selv om jeg engstes, strir imot og viker av
snart til høyre, snart til venstre-led meg med din kjepp og stav,
til jeg frelst er over Jordan ved din makt og sterke hand,
og får reise minnesmerket der på løftets skjønne strand.

Blott din vei, om enn jeg ikke neste steg for meg kan se,
du vil selv de blinde lede, og hva mer behøver de!
Underlige gode trygghet, hvordan livet arter seg:
Gud har også sendt den minste som på veien møter meg.

Blott ditt navn i alt blir æret og din gode vilje skjer,
og ditt rike kommer til oss og går fram i kraft alt mer,
må du velge tid og middel, må du velge vei og sett,
seierssangen skal dog blive: Herre Gud, din vei var rett!!

Virgen Guadaloupe

I helga var det et kjempestort "17. mai" tog i byen. Det er vel egentlig en parade for å feire Hellige Maria, eller virgen Guadaloup som hun kalles. Og er en av de større begivenhetene her i byen. Paraden begynte på fredags formiddag med hovedsakelig elever fra barne, ungdoms og videregående skole, og varte til litt over midnatt. Og begynte igjen tidlig lørdags morra og varte til kvelden. Lørdagen dro jeg ned med Elisabeth, og på microen møtte vi på Juan Carlos, som ble med oss. Så fant vi oss en pavilon, hvor vi fant skygge og en stol som Elisabeth kunne hvile seg på(hun er høygravid:).

En ting her jeg funnet ut etter å ha sett på paraden, og det er at det å gå i 17. mai-tog, er ingenting i forhold til det de som var med i denne paraden gikk (danset!) igjennom. De aller fleste hadde store tunge kostymer (bortsett fra mange av jentene, som hadde veldig små:), og de fleste jentene hadde sko med så høye hæler, at jeg ville ikke klart meg 5 min. engang. Og hele veien danset de!

I paraden deltar forskjellige dansegrupper som hver representerer enten en plass, skole, arbeidslag eller bare en dansegruppe som har lyst til å delta! Så det var stort spenn på de som deltok, fra grupper med tradisjonelle klær og til jenter som (jeg syntes) lignet mer på cheerleaders eller noe i den retningen.

Alt i alt, en veldig bra opplevelse:)

Gir en takk til Elisabeth, som har lånt meg bidene sine. Kamera mitt har desverre blitt stjålet.

Action på bussen. Del 2.

I går hadde jeg virkelig en utrolig reise med microen inn til byen. Det som skjedde var at jeg satt på setet mitt og hadde det egentlig veldig bra. Plutselig "mister" en gutt/mann tabletter i fanget mitt og på gulvet foran setet mitt. Så han lente seg overmeg for å plukke de opp. Rett etter at han fant alle tablettene sine gikk han av bussen. En halv kilometer etterpå gikk jeg og av for å bytte buss, og da jeg tok fram mobilen for å finne ut hvor mye klokka ver, var den ikke lengre der!! Jeg tenkte umiddelbart at jeg hadde mistet den da jeg satt på bussen, så jeg løp etter microen for å stoppe deg. Jeg kom meg inn på den igjen , og bort til setet mitt. Der satt det nå ei anna dame, så jeg spurte henne om mobilen min lå der, men da begynte halvparten av de andre passasjerene i bussen å forklare at han mannen med tablettene hadde tatt den ut av lomma mi da han plukket opp tablettene han hadde "mistet". "Dritt!!" tenkte jeg, og gikk av for å ta en annen buss, men akkurat da, kom det en ungdom løpene mot meg, og veivet med hånden. Så jeg ventet på han, og gjett hva, han hadde mobilen min:) Det var helt utrolig! Et under rett og slett. Hadde ikke regnet med å se den igjen. Hvordan det hadde gått for seg at den andre gutten hadde fått tak i den vet jeg ikke, rakk heller ikke å spørre ham før han forsvant videre.

Det ble til slutt en liten solskinnshistorie:)

Action på bussen

I dag morgen hadde jeg en koslig tur med microen(liten buss) inn til byen. Ikke lenge etter jeg hadde gått på, kom det på ei jente med en kylling i hendene sine. Etter en liten stund gikk hun av, og rett etterpå igjen kom det på ei anna lita jente med en geitekilling i hendene sine:) Den var utroolig søt!!

Koslig

Fotballkamp

Søndag var jeg med på fotballkamp med noen ungdommer fra kirken. Veldig kjekt!

Her er Sandra, Nancy , Jose og Eli
Ting skjer på banen....interessant!!
Utsikt til utkantbyen fra stadioen...tørt og brunt!
Her er jeg og med..."gringo"
Nancy med to av tre søstre, (den siste er faktisk i Norge):
Faviola venter på at fotballspillerne skal komme ut fra garderobene sine.
Vi fikk tatt bilde sammen med fotballspillerne fra Universitarios etter kampen, noe mine Bolivianske venner var veldig fornøyde med. Så da var jeg og det:)


Stillingen ble 1-1:)

"On the road again..."

I dag kjørte jeg bil!! Det er den andre gangen her i Bolivia. Den først gangen kjørte jeg knapt 100 meter, men i dag kjørte jeg kanskje 300 så det er en klar forbedring:) Ganske fornøyd med det, og iallefall med tanke på at det var bil med manuelt gir og ikke automat!!

Stolt:)

Det rosa huset

Lørdag formiddag reiste Margrete fra meg:( Så nå er jeg helt alene i huset "mitt" ( misjonen sitt egentlig:). Men det har gått bra de første to nettene, så da går det sikkert bra de neste også! Se så fint å rosa det er:) Ser nesten ut som et stort dukkehus:)



Her er også et bilde fra Margrete og min sin siste spansktime sammen. Jeg skal fortsette med timer en god stund til. Læreren vår heter Tatienna, hun er veldig flink, og forteller gladelig om sine livserfaringer. Takket være henne har jeg begynt å like te, får alltid servrt sitron te hos henne:) Men må ha "Gallitas de agua" i tilegg ( kjeks).



Søndag fylte kirka jeg går i x ant. år ( er ikke sikker på hvor mange) . Så da kom folkene fra "medkirka" (eller hva man kaller det) i byen opp også hadde vi en "fiesta" sammen. Dagen begynte kloken 10 med møte med innslag av sang og drama. Etterpå spiste vi middag sammen, og så til slutt var det fotball og volleyball turnering. Var ikke ferdig der før i 7 tiden om kvelden. En lang, men veldig bra dag..fikk praktisert det lille jeg kan av spansk, så da er jeg fornøyd:)

Dagene så langt

Nå har jeg vært her i Sucre i snart tre uker, så kan jo skrive litt om livet her. Dagene så langt har gått med til språkskole på formiddagene. Margrete (skal være ettåring i Santa Cruz) og jeg har timer sammen. Hun har bodd hos meg hele tiden mens jeg har vært her, men hun reiser (desverre) videre på lørdag.

Bortsett fra språkskolen går vi litt i byen og ser litt rundt, er med på det som skjer i kirka her ute og prøver så godt vi klarer å lage mat:) Her en dag gikk vi tom for brød, men hadde rester av potetstappe fra en middag, så fant vi ut at vi kunne prøve å lage potetkaker:) Det ble en interessant opplevelse, vi var ganske stolte av oss selv etterpå!



Jeg bor i 2. etasje på den norske skolen, hvor jeg skal med tiden være lærer(!!) Et ganske koslig hus, men veldig kaldt! Har ikke varmtvann i springen, eller varme i gulvet, så det er litt kaldt å stå opp. Tror ikke noen av naboene mine har det heller, så skal ikke klage. Området jeg bor i ligger litt utenfor byen, med hus litt her og der, kyr, sauer, griser og mange hunder i gatene!

Dette er det mye av her..gamle biler og løshunder

For tiden er det litt uroligheter i Sucre på grunn av uenigheter om hvem av byene Sucre og La Paz skal være hovedstad i landet. For tiden er begge byene hovedstader , men med hver sin funskjon (som jeg ikke vet). Men alle i Sucre vil at deres by skal være den eneste hovedstaden, så de går i parader, streiker og har blokader for å få dette igennom. Det er ikke noen voldelig, men bare litt stress å komme seg inn til byen siden alle veiene blir blokert.

Bilde fra litt av en av paradene hvor de går i tog og roper noe spanske greier...

Kanskje ikke så lett å se...men det er noen folk i bakgrunnen der:)

Kan til sist bare nevne at jeg rakk ikke å bli ferdig med den boka mi før jeg reiste, så den ble med på reisen. Ble ferdig med den på flyplassen i Miami:)

Buenas noches!

Framme i Sucre!

Tirsdag den 31. juli reiste jeg med tog fra Trondheim til Oslo. Det var begynnelsen paa en veeldig lang reise til Bolivia. Planen var at vi skulle vaere fremme i Sucre torsdag den 2. august. Men slik ble det ikke.

Onsdagen dagen etter, reiste jeg (sammen med de andre som jeg reiser med) med fly til London. Til sammen var vi 15 stk. 6 voksne og 7 barn + meg ( Fam Bore, Skyttemyr og Lia). I londom ventet vi rundt 4-5 timer for vi satte oss paa flyet til Miami i Florida. Dn flyturen tok 8,5 timer, men vi hadde hver vaar lille skjerm paa hver vaar plass hvor vi kunne se film, saa det gikk veldig bra:)Maa og nevne at jeg klarte (riktignok ubevisst) aa "smugle" med meg en liten tollekniv igjennom sikkerhetskontrollen paa baade Gardermoen og Heatrow i London, men i Miami ble den oppdaget:)

I Miami maatte vi vente 6,5 timer paa flyet som skulle gaa til La Paz i Bolivia. Det ble ganske lenge aa vente for da hadde vi reist lenge, og paa grunn av tidssoner tok dagen aldri slutt. Saa da vi gikk ombord paa flyet til La Paz rund klokken tolv om kvelden amerikansk tid, var vel klokken rundt 5 i norsk tid! Saa da hadde vi snart reist i et dogn. Men paa grunn av tekniske problemer med den ene motoren, lettet aldri flyet til La Paz fra Miami Airport. Etter 2,5 timer med venting paa flyet fikk vi beskjed om at flyturen ble kansellert, og vi beordret av flyet. Da var jeg ganske lei av aa reise! Etter litt venting i ko, ordnet flyselskapet hotell til oss ikke langt unna flyplassen, vi fikk ogsaa en bunke med "matbonger" som vi kunne bruke for aa kjope mat mens vi ventet paa aa faa reise videre. Det viste seg at det ikke var ledig plass paa fly til La Paz for om 4 dager. Saa da fikk vi en ufrivillig ferietur i Miami. Jeg har aldri vaert i Amerika for, saa jeg syntes det var veldig kult egentlig:)Fikk ogsaa et rom for meg selv, med en konge dobbeltseng:) Ganske mye mere stress for de tre familiene jeg reiste med, som alle hadde med seg minst 100 kilo bagasje hver som de skulle dra med seg til hotellet, og unger som og skulle vaere med.
Paa grunn av varmen( rundt 30-35 grader), var det ganske slitosmt aa gjore alt for mye. Men vi var en dag paa stranden, en dag paa Miami Seaquarium, en dag paa et giga kjopesenter og to dager ved bassenget. Fikk ikke sett noe saerlig i byen, for det var langt fra hotellet der vi bodde, men fikk et lite intrykk av plassen.



Mandag reiste Fam. Skyttemyr og jeg til La Paz og videre derfra til Sucre. Kom fram tirsdag rundt ett. Saa naa har jeg vaer her i to dager cirka:) Men gidder ikke aa skrive mere naa...Men kan nevne at det ser veldig bra ut sa langt:)

Kristine

Den siste badeturen

I går var jeg med tre av mine fire søsken på en siste badetur i trondheimsfjorden (lillebror var på jobb, og kunne ikke bli med). Ettersom det var fint vær, fant vi ut at det var en fin ting å gjøre før jeg reiser. Turen gikk til Ringvebukta, hvor det er veldig fint å bade!

Ringvebukta...

Det var ganske varmt faktisk, omkring 16-17 grader. Her er Kjetta, Kathrine...:)
Andreas var kanskje ikke helt enig...Han forsvant ganske fort opp på land igjen!

Ragga(Ragnhild) er familiens fisk og kan ligge uti en evighet:

Og meg...


Dette ble helt sikkert min siste badetur i sjøvann på en god stund, ettersom Bolivia ikke har noen kyst...:( så det var fint å få gjort det:)

Reiser til Oslo i dag, og videre i morgen tidlig 07.50!

Lesepress

I løpet av de neste 10 dagene, før jeg reiser til Bolivia, er jeg nødt til å lese ut den siste boken i serien om "An-Magritt" av Johan Falkberget. Jeg må bli ferdig med bok nr. 4, som er på hele 395 sider:-( Den heter "Kjærlighetens veier"(så romantisk...:)


Jeg vil ikke å ta den med meg på reisen, fordi jeg får nok dårlig nok plass med bagasje fra før av. Så nå vet jeg hva jeg skal gjøre i ledige stunder framover. Kan jo og nevne at selv om det tar veldig lang tid å lese bøkene, kan jeg anbefale dem på det sterkeste(bortsett fra dersom du er litt utålmodig, liker mye action og har dårlig tid).


Kristine

Mitt første innlegg!

Velkommen til bloggen min! Først av alt må jeg bare si at jeg er litt stolt over å ha klart å opprette denne bloggen:)

Ja...nå er det kun i overkant av én uke til jeg setter meg på flyet fra Gardermoen som skal (forhåpentligvis) føre meg trygt fram til Bolivia. Har gjort unna de aller fleste forbredelsene bortsett fra å pakke. Men det er det ikke så farlig...kan ta den dagen før:)
Skal innrømme at jeg begynner å få litt sommerfugler i magen når jeg tenker på hva jeg er i ferd med å begi meg utpå. I lang til har hele greia vært noe som har ligget en god stund fram i tid, og ikke så mye å tenke på. Men nå når utreisen nærmer seg med "stormskritt", er jeg nødt til å forholde meg til det. Og skal være ærlig å si at det er litt blandede følelser forbundet med oppholdet. Litt redd og overveldet, veldig spent, men samtidig gleder jeg meg veldig!

Kanjo si litt om det lille jeg vet jeg skal gjøre (tror oppgavene tilpasses etterhvert som jeg er der). Det blir hovedsakelig å være med barna til misjonærene på den norske skolen i Sucre på og etter skolen, med andre ord så skal jeg være ettåring for NLM i Bolivia. Det er og ei anna jente som skal være ettåring, hun heter Margrete og skal være i en by som heter Santa Cruz (se kart:). Planen er også at jeg skal være med i en luthers kirke der borte, og "henge" med bolivianere:) Så får jeg bare be om at jeg klarer å lære nok spansk til at jeg klarer å gjøre meg forstått!

Oki...det tror jeg var nok for denne gang:)