mimremimre...

Ettersom jeg regner med at ingen lenger leser bloggen min(untatt meg selv som vil mimre litt..:) så fikk jeg lyst til å skrive et innlegg...bare sånn for meg selv:)

For ett år siden var jeg i Bolivia, Sucre. Eller var jeg kanskje i Cochabamba!?
Om 2 dager er det faktisk 5 måneder siden jeg reise til Norge. Det er ganske lenge siden, men allikevel er det som om jeg var der i går, eller i forrigårs.

Om kvelden, når jeg ligger under dyna på loftet og lukker øynene kan jeg fortsatt se for meg gatene i byen...på hvilket hjørne de solgte popcorn, hvordan det så ut inne på postkontoret. Damene som solgte godteri ved busstoppen der jeg gikk på micro nr. 1 eller F. Og busstoppen min, hvor lite jeg likte å rope "parada", "voy a bajar" eller "isquina" til bussjåføren da jeg skulle av. Eller huset mitt. Tror jeg fortsatt husker hva som lå i hvilken skuffe på kjøkkenet, steikepanna mi som var bulet ut under, slik at pannekakene ble ekstra tykke på midten:)Klasserommet, "pianoet" og alle sangbøkene. Og hundene "mine", den brune snille,og den som var blind på det ene øyet. Kan fortsatt høre snøftinga dens da den tasset bak meg da jeg skulle gå opp til bussen. Og alle de jeg ble kjent med. Både norske og bolivianske. Elevene i klasserommet, alle friminuttene vi hadde og SFO:)Veien til kirka,huset jeg gikk forbi der de lagde murstein og hvor det bodde en skummel hund. Sangene vi sang, øvingene med Siloe, rommet til Fabiola. Og butikken til Adela, hun som mente jeg burde finne meg en bolivianer, og som syntes at det måtte være utrolig komiskt at det fantes personer i Norge med rødt hår:)Alle gangene vi spilte volleyball på CLET, språktimene med Tattianna. Alt! Det er så fjernt, men allikevel kunne de ha vært i forrigårs. Det er litt rart!

Bare jeg er alene med meg selv og lukker øynene.
Å jeg er så glad for at jeg fikk oppleve det!