Den 23. Barnedåp
desember var det barnedåp for Johannes Bertin Finset i kirka "Solo por fe". Besteforeldrene fra Norge var kommet på besøk, de hadde tilogmed tatt med seg en norsk dåpskjole til gutten. Etter dåpen ble det servert blomkålsuppe og pollo al horno hjemme hos Tore og Elisabeth med både nordmenn og bolivianere til stede. Veldig kjekt! På kvelden pyntet jeg kakemanndama mi:).
Hva skal barnet hete....?
Johannes Bertin Finset!
24. desember. Juleaften
Juleaften tilbragte jeg hjemme hos Tore og Elisabeth m/foreldre, de hadde forbarmet seg over meg og sørget for at jeg slapp å sitte alene på selveste juleaften:) Det var en litt rar dag, på formiddagen gikk jeg i sommerklær, og ute var det grønt og varmt! Men det var nå en ny opplevelse. Familien Finset hadde kjøpt inn juletre, og Elisabeths foreldre; Ove og Bodil hadde med seg pinnekjøtt fra Norge. Så da mørket senket seg utenfor, var det ikke så veldig forskjellig fra en norsk jul. Det var forresten den andre gangen i livet mitt jeg spiste pinnekjøtt.
Veldig godt, men holder fortsatt en finger på farfars lutefisk. Slev om jeg var langt hjemmefra, så ble det en del julegaver. Lurer på om misjonærene her synes jeg hadde litt feil fokus i forbindelse med hva som virkelig er viktig i jula, jeg fikk nemlig julekrybbe av samtlige familier her ute:) kanskje de ville minne meg på hva julen handler om-Jesus!1. juledag-Siloe
I noen som går i kirka her opp hvor jeg bor, har en stund hatt en kristen gruppe som spiller "musica folklorica"-folkemusikk. Da spiller de blandt annet på charango, quenafløyte, pan-fløyte, trommer og saueklover. Og lørdagskvelden, var jeg tilfeldigvis der borte hvor de skulle øve, sammen med ei som heter Faviola. Da fant de ut at siden de manglet noen til å riste på de saueføttene, så kunne jo jeg gjøre det. Etter litt om og men, så ble jeg overtalt til å bli med. Jeg var med å spille under Johannes sin barnedåp, og i ei kirke i byen 1. juledag. Føler meg litt annerledes når jeg står framme der og spiller, lys og et halvt hode høyere enn de andre:) Skal ikke skryte så mye av meg selv, men resten av gruppa er i allefall veldig flinke!! Arti musikk! Denne dagen reiste jeg også med familien Skyttemyr opp til Potosi. Der traff jeg Marit Andressen og søsteren Sissel.
2. juledag-Der ingen skulle tru at nokon kunne bu
Tar du turen fra Potosi til landsbyen Tinguypaya, og litt før du kommer fram tar til venstre og kjører langs humpete grusvei i ca. 45 min, går ut av bilen og går en 200 meter, kommer du til en nydelig plass ingen skulle tru at nokon kunne bu-Tambonuevo (tror jeg iallefall:).
Av og til er det beder å kjøre utenfor veiene...
26. desember tok Marit, søster og jeg turen til Tinguypaya. En liten landsby ca 2 timer unna Potosi. Her møtte vi en god venninne av Marit som serverte oss suppe og middag. I tilegg traff vi på to "hermanos" (kristne brødre), som vi(mest Marit) snakket med, og som gav oss et lite oppdrag; nemlig ta med oss den ene av de i bilen vår, slik at vi kunne få levere en julegave til en "hermano" som var syk. Så da fikk vi oss en ekstra tur enda lengre innover fjellet. Til slutt kom vi fram til et lite tun, omringet av 4-5 steinhus hvor blant annet denne familien på 4 holdt til, i Tambonuevo. Det var som å reise nesten hundre år tibake i tid. Familien bestod av et ungt ektepar med ei datter+svigermor. De var virkelig koslige, "gamlemor" kunne fortelle at her var hun også født og vokst opp. Før vi skulle gå fikk vi servert suppe, laget av råvarer som de dyrket selv; korn og tørkede poteter. Det var virkelig en opplevelse og komme dit å se hvordan livet på "campoen" er.
Det var og litt trist å høre om livet der. Skikker og tradisjoner som folket har, gjør det vanskelig for de kristne å leve der. Presset er stort når "kommunionen" lager til forskjellige fester og det er vanskelig å la være å bli med. Familien kunne fortelle at snart skulle de andre som bodde på det samme tunet gjøre i stand til å brygge "chicha"-sprit der i gården. Og da skulle de selv reise bort.
3. juledag-ut på tur, aldri sur...
Tiden kom for åreise hjem fra Potosi, men på grunn av en litt kjedelig opplevelse ble vi ganske forsinket. Vi tre, hadde nemlig fått låne til oss bilen som fam. Skyttmyr skulle bruke til å kjøre til Uyuni og Saltsjøen med på formiddagen. Vi skulle bare låne den tre kvarter-time, for å kjøre opp på fjelltoppen "Cerro chico", som ligger litt foran selve Sølvfjellet. Der oppe ligger det er kapell, og det er fin utsikt over byen Potosi derfra. Vi kom oss vel opp, fikk tatt noen bilder, men da vi skulle låse opp bilen for å kjøre tilbake ogjen, viste det seg at den lille dingsen som man bruker til å bla. åpner bil, og skrur av alarm, hadde slått seg vrang. Så da visste vi ikke helt hva vi skulle gjøre. Vi følte vel ikke at situasjonen var helt konge; vi hadde nesten ikke saldo på mobilene våre, og veien opp til toppen var slik at en vanlig personbil ikke kunne komme opp. Men etter 2,5 timer ble vi bønnehørt, da kom nemlig helt "tilfeldig" en som var noboen til Marit opp med noen andre, og han kunne vise oss et triks for å få startet bilen, selv om alarmen ikke var helt god! Gjett om jeg var glad for å komme ned!! Hadde forestilt med at vi måtte tilbring natten der opp elller noe slikt:) Slutten på historien var at fam. Skyttemyr kom seg av gårde, vel forsinket, fordi bilen måtte få frakoblet både tute og alarm før alt var helt bra! Tror ikke jeg drar opp dit med det første igjen!
Fant iallefall ut at min tålmodighet strekker seg til ca. 2 timer:)
Det var en ganske god oppsummering av julen min her i Bolivia. Det ble dårlig med juleselskap og familie, men det var absolutt en opplevelse!
Utsikt opp til Sølvfjellet fra vår lange stoppested. Kjenner jeg har sett nok av det nå:)
Elevene tar imot applaus etter et vel gjennomført skuespill . Fra venstre, Forteller, Jente med barn, Martin Skomaker, Jesus og feiegutt.