Lina Sandell

I vår leste jeg en bok om Lina Sandell, og der stod det blant annet et dikt som heter "Blott din vei". Det er tatt ut fra Jes. 42, 16 hvor det står:

" Blinde vil jeg føre på en vei de ikke kjenner. På stier de ikke visste om, vil jeg la dem ferdes. Mørke steder foran dem vil jeg gjøre til lys og bakker til sletteland. Dette er de ting jeg vil gjøre, jeg vil for visst ikke la det være."

Tiden før jeg skulle reise hit ut, og tiden da jeg nettopp hadde kommet hit til Bolivia (og noen ganger fortsatt også:) følte jeg meg ikke alltid like sikker på hva jeg hadde begitt meg ut på. Da var det så fint å ta fram dette verset fra Jesajas, og dette diktet av Lina Sandell, som er som følgende ( har ikke tatt med alle 8 versene):

Blott din vei
Blott din vei, o Herre, Herre, ei min egen vil jeg gå,
om med roser eller torner du min livsvei tegne må.
For på dine veier, Herre, torner slår i roser ut,
mens på mine egne stier torner roser blir til slutt.

Blott din vei, om jeg ei alltid klart kan se at den er din,
og i hjertets angst jeg roper: Hvorfor ble den veien min?
Hva jeg klager, hva jeg klynker at den øder livet her,
hold meg enda fast, o Herre, for din vei den rette er!

Hold meg fast, selv om jeg engstes, strir imot og viker av
snart til høyre, snart til venstre-led meg med din kjepp og stav,
til jeg frelst er over Jordan ved din makt og sterke hand,
og får reise minnesmerket der på løftets skjønne strand.

Blott din vei, om enn jeg ikke neste steg for meg kan se,
du vil selv de blinde lede, og hva mer behøver de!
Underlige gode trygghet, hvordan livet arter seg:
Gud har også sendt den minste som på veien møter meg.

Blott ditt navn i alt blir æret og din gode vilje skjer,
og ditt rike kommer til oss og går fram i kraft alt mer,
må du velge tid og middel, må du velge vei og sett,
seierssangen skal dog blive: Herre Gud, din vei var rett!!