Ettersom jeg regner med at ingen lenger leser bloggen min(untatt meg selv som vil mimre litt..:) så fikk jeg lyst til å skrive et innlegg...bare sånn for meg selv:)
For ett år siden var jeg i Bolivia, Sucre. Eller var jeg kanskje i Cochabamba!?
Om 2 dager er det faktisk 5 måneder siden jeg reise til Norge. Det er ganske lenge siden, men allikevel er det som om jeg var der i går, eller i forrigårs.
Om kvelden, når jeg ligger under dyna på loftet og lukker øynene kan jeg fortsatt se for meg gatene i byen...på hvilket hjørne de solgte popcorn, hvordan det så ut inne på postkontoret. Damene som solgte godteri ved busstoppen der jeg gikk på micro nr. 1 eller F. Og busstoppen min, hvor lite jeg likte å rope "parada", "voy a bajar" eller "isquina" til bussjåføren da jeg skulle av. Eller huset mitt. Tror jeg fortsatt husker hva som lå i hvilken skuffe på kjøkkenet, steikepanna mi som var bulet ut under, slik at pannekakene ble ekstra tykke på midten:)Klasserommet, "pianoet" og alle sangbøkene. Og hundene "mine", den brune snille,og den som var blind på det ene øyet. Kan fortsatt høre snøftinga dens da den tasset bak meg da jeg skulle gå opp til bussen. Og alle de jeg ble kjent med. Både norske og bolivianske. Elevene i klasserommet, alle friminuttene vi hadde og SFO:)Veien til kirka,huset jeg gikk forbi der de lagde murstein og hvor det bodde en skummel hund. Sangene vi sang, øvingene med Siloe, rommet til Fabiola. Og butikken til Adela, hun som mente jeg burde finne meg en bolivianer, og som syntes at det måtte være utrolig komiskt at det fantes personer i Norge med rødt hår:)Alle gangene vi spilte volleyball på CLET, språktimene med Tattianna. Alt! Det er så fjernt, men allikevel kunne de ha vært i forrigårs. Det er litt rart!
Bare jeg er alene med meg selv og lukker øynene.
Å jeg er så glad for at jeg fikk oppleve det!
mandag 17. november 2008
søndag 29. juni 2008
Takk for meg!
Nå har jeg vært over en uke i Norge, så jeg skriver bare for å si at det kommer ikke flere innlegg på denne bloggen(iallefall mest sannsynlig ikke...). Takk for dere som har lest og dere som har lagt igjen inlegg.
Chau Kristine:)
Chau Kristine:)
tirsdag 3. juni 2008
Landet i hjertet mitt:)
I dag hadde jeg besøk av Nancy, ei i kirka. Hun ville at jeg skulle hjelpe henne med engelskleksa si. Og mens vi satt å arbeidet sa hun(på spansk:): "I dag er det den 3juni. Den 18 juni reiser du, ikke sant??" Ja, denne natta om to uker er min siste her i Sucre. Iallefall i denne omgangen. Jeg burde kanskje være glad. Og jeg er litt glad og, noen ganger iallefall. Det blir kjempefint å møte mor og far og søsken og venner, spise norsk mat og sjokolade...Men akkurat for tiden er jeg mest lei meg og trist. Og tiden går bare fortere og fortere, men slik er det vel alltid når noe nærmer seg slutten.
Da jeg gråtende tok avskjed med familien for nesten et år siden i Trondheim, lærte mamma meg noe veldig fint; "Det er fint å kjenne at du savner noen, og at noen savner deg. For det betyr at du har noen som du er glad i, og at noen er glade i deg, og det skal du være glad for!" Vet ikke om det ble ordrett, men det var noe i den duren. Jeg synes det var så bra sagt. Og har tenkt på det nå, at når jeg savner de jeg har blitt kjent med her nede, så er det fordi jeg har blitt glad i de! Det hadde vært enda tristere å reise dersom jeg ikke hadde savnet noen. Det ville ha betydd at jeg ikke hadde blitt gladi noen. Det hadde vært trist det! Så egentlig skulle jeg være glad for dét i det minste....
Og i tilegg, så burde jeg bare takke for alt jeg har fått. For at jeg fikk reise hit, for at jeg har fått venner her. At jeg har sluppet å være mye syk og at ingenting har skjedd meg. Det har vært så mye mye bedre enn jeg trodde det kunne bli.
Bolivia er ikke et rikt land. Folka er så å si alltid treige. Det er helt sikkert et av de farligste landene å reise i, de har en elendig president(iallefall ifølge alle herifra), støtt og stadig er det streiker og blokkeringer. Overalt tusler det skumle hunder som plutselig løper mot deg og bjeffer. Ikke kan jeg drikke vann rett fra springen eller kaste dopapir rett i doen. Havet tok chilenerne fra de for en god del år siden, ikke har de sjokolade som i Norge. Men allikevel så er det noe med dette landet, eller dette folket som gjør at noen ganger angrer på at jeg ikke har bestilt tur-retur bilett hjem til Norge. Jeg kan ikke forklare det, men uansett hvordan dagen har vært, så bli jeg alltod glad av å være med boliser! Hvordan hadde det vært å blitt igjen...?? Et ganske interessant tankeeksperiment:)
Jeg liker egentlig ikke å skrive slike "tanke-innlegg" på bloggen. Men, det er sikkert et av de siste inleggene mine, så det får gå:) Det jeg ville si er bare at jeg tror at til tross for at jeg aldri før har følt meg så ensom før, og aldri savnet familien min så mye før som jeg har gjordt her nede. Så tror jeg ganske sikkert på at dette året har vært et av de beste i hele mitt laaange liv:) Så dersom noen tenker på å reise som ettåring til Bolivia, eller et annet land; Gjør det!! (bare pass på hvilke bager du kjøper på vei hjem igjen...hvem vet hva folk kan ha gjemt i de:)
Bolivia, landet i hjertet mitt!
lørdag 24. mai 2008
Churuquella og Sicasica
Torsdag var det duket for nok en utflukt. Egentlig skulle jeg ha vært på skolen, men siden bolisenen hadde feriado denne dagen, fikk jeg spurt meg fri jeg og(Tusen takk Tore!). Planen var at Fabiola og jeg skulle bestige et av de to fjellene som ligger i/bak Sucre og spise fisk på markedet San Antonio etterpå. James ville og bli med så han slengte seg på han og. Men ettersom vi ikke visste helt hvilken mickro som gikk dit vi skulle,(enda vi ikke visste helt hvor vi skulle),så endte vi opp ganske langt fra byen og fjellene...Så vi gikk opp på en anna topp vi fant, riktignok ikke like høy, men det var en liten stigning i det minste:) Der slo vi oss ned på noen steiner og drakk Cola. Det var godt. Etterpå dro vi tilbake til byen og til markedet. Der fikk vi oss litt mat, ikke fisk, men det var godt fordi!
Faby og James og forretten; "Sopa de mani"-peanuttsuppe!
Hovedretten: "Picante de pollo"....namm. Litt iallefall:)
Slik kan en mickro se ut inni. Så vet dere det:)
fredag 2. mai 2008
Uventet gjest og "paseo"
Tirsdagskveld fikk jeg først øye på den. Jeg stod ved kjøkkenbenken min, om så i øyekroken noe lite og brunt som pilte under kjøleskapet. Jeg trodde det først var en kjempestor kakkelakk (selv om det ikke finnes kakkelakker her oppe, tror jeg iallefal..), så jeg løp ut av kjøkkenet og lukket døra etter meg. Ettersom det er vindu mellom rommet ved kjøkkenet og kjøkkenet kunne jeg se inn, og etter en liten ventetid få bekreftet at jeg har fått en samboer. En uønsket riktignok, for mus er søte i skogen eller i barne-tv serier, men ikke på kjøkkenet mitt!
Hadde aldri trodd jeg skulle reagere slik jeg gjorde på et slikt lite dyr, men jeg hadde iallefall ikke lyst til å gå inn igjen, men ettersom jeg hadd mat på kjøkkenbenken så måtte jeg bare, så da gjorde jeg damer gjør; tok med meg en stol som jeg stilte meg på mens jeg gjorde meg ferdig:)
Slutten på livet med samboeren kom allered dagen etterpå, da ble den slått ihjel av Tore med hjelp av hushjelpa og Jan-Magnus. Her er et bilde av de stolte jegerene.
El dia siguente...dagen etter, 1 mai,var det klart for utflukt med ungdomsklubben i kirka. Planen var at vi skulle gå klokka 6 om morgenen fra huset til ei jente som er med. Jeg var lenge skeptisk til å møte opp så tidlig, for de første så var det veldig tidlig å stå opp på en fridag, i tilegg er det fortsatt mørkt klokka 6. Men ble forsikret flere ganger om at "seis en punto"-klokka 6 presis, skulle vi gå. Så jeg våknet 5 for å gjøre meg klar. Nærmere 7 ble jeg plukket opp av Fabiola og litt over 7 var vi der borte. Og kvart over 8 mas o menos begynte vi å gå:)Må bare inrømme at de mer drevne misjonærene som forsikret meg om at jeg sikkert ikke trengte å være der borte før i 8 tiden, nok en gang fikk rett!:) Jaja...
Det var en fin tur, ca 2 timer hver vei. Vi sang litt sammen, fikk høre en liten andakt, lekte og klatret opp fossene. Var hjemme igjen klokka 7 om kvelden. Sov veldig godt natten etterpå!!
Hadde aldri trodd jeg skulle reagere slik jeg gjorde på et slikt lite dyr, men jeg hadde iallefall ikke lyst til å gå inn igjen, men ettersom jeg hadd mat på kjøkkenbenken så måtte jeg bare, så da gjorde jeg damer gjør; tok med meg en stol som jeg stilte meg på mens jeg gjorde meg ferdig:)
Slutten på livet med samboeren kom allered dagen etterpå, da ble den slått ihjel av Tore med hjelp av hushjelpa og Jan-Magnus. Her er et bilde av de stolte jegerene.
El dia siguente...dagen etter, 1 mai,var det klart for utflukt med ungdomsklubben i kirka. Planen var at vi skulle gå klokka 6 om morgenen fra huset til ei jente som er med. Jeg var lenge skeptisk til å møte opp så tidlig, for de første så var det veldig tidlig å stå opp på en fridag, i tilegg er det fortsatt mørkt klokka 6. Men ble forsikret flere ganger om at "seis en punto"-klokka 6 presis, skulle vi gå. Så jeg våknet 5 for å gjøre meg klar. Nærmere 7 ble jeg plukket opp av Fabiola og litt over 7 var vi der borte. Og kvart over 8 mas o menos begynte vi å gå:)Må bare inrømme at de mer drevne misjonærene som forsikret meg om at jeg sikkert ikke trengte å være der borte før i 8 tiden, nok en gang fikk rett!:) Jaja...
Det var en fin tur, ca 2 timer hver vei. Vi sang litt sammen, fikk høre en liten andakt, lekte og klatret opp fossene. Var hjemme igjen klokka 7 om kvelden. Sov veldig godt natten etterpå!!
mandag 28. april 2008
Noen hverdagsbilder
Her er noen bilder fra noe som er så hverdagslig at man liksom glemmer at det er noe spesielt med det. Men ikke desto mindre viktig, tvertimot!
Wikipedia: Sucre er den offisielle og historiske hovedstaden i Bolivia med om lag 204 000 innbyggere (2003). Sucre er sete for landets høyesterett (Corte Suprema de Justicia) og departementshovedstad for Chuquisaca.
Sucre sett langtbortefra. En veldig fin by, men når man bor der selv glemmer man det lett...
Elevene ved DNS Sucre. Her i full jubel etter å ha tatt imot premier etter en aktivitetsdag vi hadde en mnd siden.
Familien Finset: Johannes, Elisabet og Tore er veldig snille med meg. De inviterer meg på middag støtt og stadig og lar meg ligge over når jeg vil! Det er jeg veldig glad for!
I tilegg så er Johannes den søteste ungen jeg vet om...han fortjener et par ekstra bilder for det:)
Tittei:)
Egentlig så hater (ja det er et ganske sterkt ord, men det er nesten sant)jeg hundene her i Bolivia. Flesteparten går løse i gatene, og jeg vet aldri når de kommer løpende mot meg og bjeffer og knurrer så at jeg må snu og gå lange omveier for å komme meg dit jeg vil. Men disse to er jeg ganske glad i. Ved å gi de litt mat i blandt har de blitt ganske gode venner med meg:) Før Elisabeth og Tore flyttet, pleide de om kveldene å følge meg bort dit de bodde og hjem igjen.
Noe av det jeg kommer til å savne mest her i Bolivia er de bolisene jeg har blitt kjent med. Jeg blir alltid glade av å være med de. Her er noen av de....
Supergruppa Siloe...:)
Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde og glede oss på den!
Salme 118,24
Wikipedia: Sucre er den offisielle og historiske hovedstaden i Bolivia med om lag 204 000 innbyggere (2003). Sucre er sete for landets høyesterett (Corte Suprema de Justicia) og departementshovedstad for Chuquisaca.
Sucre sett langtbortefra. En veldig fin by, men når man bor der selv glemmer man det lett...
Elevene ved DNS Sucre. Her i full jubel etter å ha tatt imot premier etter en aktivitetsdag vi hadde en mnd siden.
Familien Finset: Johannes, Elisabet og Tore er veldig snille med meg. De inviterer meg på middag støtt og stadig og lar meg ligge over når jeg vil! Det er jeg veldig glad for!
I tilegg så er Johannes den søteste ungen jeg vet om...han fortjener et par ekstra bilder for det:)
Tittei:)
Egentlig så hater (ja det er et ganske sterkt ord, men det er nesten sant)jeg hundene her i Bolivia. Flesteparten går løse i gatene, og jeg vet aldri når de kommer løpende mot meg og bjeffer og knurrer så at jeg må snu og gå lange omveier for å komme meg dit jeg vil. Men disse to er jeg ganske glad i. Ved å gi de litt mat i blandt har de blitt ganske gode venner med meg:) Før Elisabeth og Tore flyttet, pleide de om kveldene å følge meg bort dit de bodde og hjem igjen.
Noe av det jeg kommer til å savne mest her i Bolivia er de bolisene jeg har blitt kjent med. Jeg blir alltid glade av å være med de. Her er noen av de....
Supergruppa Siloe...:)
Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde og glede oss på den!
Salme 118,24
lørdag 19. april 2008
Perspektiv
I kveld skulle jeg egentlig på konsert med tre bolivianske venner som spiller i gruppa. Men fikk melding i morrest om at det ikke ble noe av allikevel. De hadde ikke penger til inngangsbiletten.
Konserten kostet 25 BOL, ca. 17 NOK.
Konserten kostet 25 BOL, ca. 17 NOK.
onsdag 16. april 2008
Tarde Familiar
I helgen ble det i regi av Elisabeth Finset og kirka(Eli var hjernen bak det hele:), arrangert en "Tarde familiar"-familie ettermiddag, i kirka. Tore har allerede skrevet et innlegg om det på Finset sin blogg, så da er jeg så lat at jeg bare henviser til den:) Bloggen deres er listet opp som linken "Elisabeth og Tore" i bloggvennerarkivet mitt, eller hva det heter...
I dag gikk forresten fristen ut for å søke på studier via samordnaopptak. Hvis alt går etter planen så; Trondheim, here I come:)!
Chau Kristine:)
I dag gikk forresten fristen ut for å søke på studier via samordnaopptak. Hvis alt går etter planen så; Trondheim, here I come:)!
Chau Kristine:)
søndag 6. april 2008
"Ofrenda"
I dag ble jeg vitne til en litt artig episode under kollekten på dagens søndagsmøte. De to siste søndagene har det vært en gammel mann som har kommet på møtene, og i dag satt jeg ved han. Da vi hadde kommet så langt i møtet som til kollekten, var det som vanlig en av medlemene i kirka som gikk rundt og samlet inn. Folk puttet penger oppi, og da hun som samlet inn kom til denne mannen, puttet han også handa oppi kolekt"bøssa", men i stede for å legge noe igjen der, plukka han like godt opp en tibolivianoslapp:) Hehe...tror han har misforstått konseptet.
Hun som samlet inn kollekten så litt forskrekket ut, men beholdt maska og fortsatte runden.
mannen virket veldig fornøyd...:) Og jeg hadde vanskelig for ikke å le!
Hun som samlet inn kollekten så litt forskrekket ut, men beholdt maska og fortsatte runden.
mannen virket veldig fornøyd...:) Og jeg hadde vanskelig for ikke å le!
tirsdag 25. mars 2008
Fiesta cristiana i Tihumayu
Denne påska ble ikke tilbragt på skitur med bålkos og kvikk-lunsj,eller på påskeleir på Søvasslia, eller med påskekrim og påske-egg. Nei, denne påska gjorde jeg noe mye, mye bedre, jeg var nemlig på "Fiesta cristiana" i Tihumayu, en liten fantastisk fin landsby 8 timer med buss fra Sucre.
I utgansgspunktet var jeg ikke så veldig gira på å reise, hadde egentlig ikke lyst i det hele tatt. Men ettersom gruppa jeg er med å spiller på saueføtter i(Siloe), hadde bestemt seg for å reise, hadde jeg ikke lengre så mye valg. Vi var til sammen 16stk. som reiste fra Sucre torsdag klokka halv 7. Vi kom fram i 3 tiden neste morgen og fikk oss et par timer søvn før alvoret begynte klokka 7 neste morgen med morgenandagt, fulgt av frokost, et seminar og et møte og til slutt middag i 2 tiden. Etterpå tok vi en tur til en frukthage som en av brødrene fra Tihumayu eier. Der fikk vi spise mandariner og appelsiner og andre sitronfrukter som jeg ikke husker navnet på rett fra treene. Det var som å være i paradis!! I tilegg fikk vi smake på bananer og mangoer...å de var gode de mangoene. De fant en slange og, men den tok de livet av, den fikk ikke lurt oss den nei:)
Rett ved landsbyen renner det og ei elv som det går an å bade i og der tilbragte vi ganske mye tid til sammen i løpet av fredag og lørdagen. Det var en av de beste plassene jeg har badet i hele mitt liv tror jeg! Der lekte vi både sura og fotball sammen. Det var trolig kjekt! På kveldene hadde vi utemøter hvor gruppa spilte sanger,og det var andre forskjellige innslag med drama og vitnesbyrd. Veldig fint å være med på. Det er en helt spesiell ubeskrivelig følelse å sitte sånn ute på møte om kvelden langt ute på landsbygda, det er varmt og utenom to lyspærer fremme ved "talestolen" er det kun månen som lyser opp. Rundtomkring tusler hunder og griser, rompa verker litt etter å ha sittet lenge på trebenkene, også sitter vi slik sammen, brødre og søstre med forskjellige bakgrunn; bolivianere, ecuatorianere, en fra Peru og jeg fra Norge, og lovsynger samme Far!
Søndagen var det søndagsmøte i kirka, og senere på dagen var det amerikans aukjson på en ferdig tilberedt gås som gikk for omlag 80 bol. Returen gikk klokka 10 den kvelden.
Det var en kjempefin leir, på en kjempefin plass, med kjempefine folk:)!!
I utgansgspunktet var jeg ikke så veldig gira på å reise, hadde egentlig ikke lyst i det hele tatt. Men ettersom gruppa jeg er med å spiller på saueføtter i(Siloe), hadde bestemt seg for å reise, hadde jeg ikke lengre så mye valg. Vi var til sammen 16stk. som reiste fra Sucre torsdag klokka halv 7. Vi kom fram i 3 tiden neste morgen og fikk oss et par timer søvn før alvoret begynte klokka 7 neste morgen med morgenandagt, fulgt av frokost, et seminar og et møte og til slutt middag i 2 tiden. Etterpå tok vi en tur til en frukthage som en av brødrene fra Tihumayu eier. Der fikk vi spise mandariner og appelsiner og andre sitronfrukter som jeg ikke husker navnet på rett fra treene. Det var som å være i paradis!! I tilegg fikk vi smake på bananer og mangoer...å de var gode de mangoene. De fant en slange og, men den tok de livet av, den fikk ikke lurt oss den nei:)
Rett ved landsbyen renner det og ei elv som det går an å bade i og der tilbragte vi ganske mye tid til sammen i løpet av fredag og lørdagen. Det var en av de beste plassene jeg har badet i hele mitt liv tror jeg! Der lekte vi både sura og fotball sammen. Det var trolig kjekt! På kveldene hadde vi utemøter hvor gruppa spilte sanger,og det var andre forskjellige innslag med drama og vitnesbyrd. Veldig fint å være med på. Det er en helt spesiell ubeskrivelig følelse å sitte sånn ute på møte om kvelden langt ute på landsbygda, det er varmt og utenom to lyspærer fremme ved "talestolen" er det kun månen som lyser opp. Rundtomkring tusler hunder og griser, rompa verker litt etter å ha sittet lenge på trebenkene, også sitter vi slik sammen, brødre og søstre med forskjellige bakgrunn; bolivianere, ecuatorianere, en fra Peru og jeg fra Norge, og lovsynger samme Far!
Søndagen var det søndagsmøte i kirka, og senere på dagen var det amerikans aukjson på en ferdig tilberedt gås som gikk for omlag 80 bol. Returen gikk klokka 10 den kvelden.
Det var en kjempefin leir, på en kjempefin plass, med kjempefine folk:)!!
tirsdag 18. mars 2008
Tur til Tarabucco
I forrigårs, altså søndag var jeg på en liten utflukt med Fabiola, hun er min gode bolisvenn!
Vi dro så tidlig som 7 med buss om morgenen, det betydde at jeg måtte opp 6! Det var hardt:) Turen dit tok ca 2 timer, så var vi der i noen timer, så litt på turist-ting og på toget de hadde der. Det fungerte slik at hver "kommunidad" i området hadde sine representanter, med sine spesielle drakter som gikk i toget,(nesten som vi går skole og klassevis i 17. maitog i Norge), så danset de foran sjefen i Tarabucco. Det er visst i følge språklæreren min en tradisjon i forbindelse med feiringen av de døde.
Ikke så mye mer å si om den saken...men kjekt var det:) Fikk tilogmed tatt en god blund på tilbakeveien!!
Fabiola sjekker ut turist-ting. Hun så litt strengere ut enn hun er:)
Her spiller de i draktene sine...
Klar for å sove på bussen hjem!!
Vi dro så tidlig som 7 med buss om morgenen, det betydde at jeg måtte opp 6! Det var hardt:) Turen dit tok ca 2 timer, så var vi der i noen timer, så litt på turist-ting og på toget de hadde der. Det fungerte slik at hver "kommunidad" i området hadde sine representanter, med sine spesielle drakter som gikk i toget,(nesten som vi går skole og klassevis i 17. maitog i Norge), så danset de foran sjefen i Tarabucco. Det er visst i følge språklæreren min en tradisjon i forbindelse med feiringen av de døde.
Ikke så mye mer å si om den saken...men kjekt var det:) Fikk tilogmed tatt en god blund på tilbakeveien!!
Fabiola sjekker ut turist-ting. Hun så litt strengere ut enn hun er:)
Her spiller de i draktene sine...
Klar for å sove på bussen hjem!!
mandag 25. februar 2008
Jesu siger
Denne sangen liker jeg. Vet ikke hvem som har skrevet den...
Ein siger for alle og alltid er vunne, i Jesus, i Jesus.
Han løyste mi sjel som av synda var bunde, på korset, på korset.
Det såg ut som et nederlag, men Jesu siger vann den dag
og Jesu siger, vart min siger.
Om eg er svak er Jesus sterk, og eg får kvila i hans verk.
Og eingong døy i vissa på at Jesu siger bær meg då.
Eg kan ikkje visa til sigrane store, men Jesus, ja Jesus.
Han let meg få gle meg i det som Han gjorde, på korset, på korset.
I livet mitt fins nederlag, men Jesu siger vann ein dag
og Jesu siger er min siger
Om eg er svak er Jesus sterk, og eg får kvila i hans verk.
Og eingong døy i vissa på at Jesu siger bær meg då.
Ein dag skal eg jubla og takka av glede, takk Jesus, takk Jesus.
Hans evige siger gav meg kvite klede, tak Jesus, takk Jesus.
i himlen står eg løyst og fri, og veit eg nådd heim fordi
at Jesu siger var min siger.
Om eg er svak er Jesus sterk, og eg får kvila i hans verk.
Og eingong døy i vissa på at Jesu siger bær meg då.
Amen:)
Ein siger for alle og alltid er vunne, i Jesus, i Jesus.
Han løyste mi sjel som av synda var bunde, på korset, på korset.
Det såg ut som et nederlag, men Jesu siger vann den dag
og Jesu siger, vart min siger.
Om eg er svak er Jesus sterk, og eg får kvila i hans verk.
Og eingong døy i vissa på at Jesu siger bær meg då.
Eg kan ikkje visa til sigrane store, men Jesus, ja Jesus.
Han let meg få gle meg i det som Han gjorde, på korset, på korset.
I livet mitt fins nederlag, men Jesu siger vann ein dag
og Jesu siger er min siger
Om eg er svak er Jesus sterk, og eg får kvila i hans verk.
Og eingong døy i vissa på at Jesu siger bær meg då.
Ein dag skal eg jubla og takka av glede, takk Jesus, takk Jesus.
Hans evige siger gav meg kvite klede, tak Jesus, takk Jesus.
i himlen står eg løyst og fri, og veit eg nådd heim fordi
at Jesu siger var min siger.
Om eg er svak er Jesus sterk, og eg får kvila i hans verk.
Og eingong døy i vissa på at Jesu siger bær meg då.
Amen:)
tirsdag 19. februar 2008
Besøk
I løpet av de siste to mnd har jeg hatt mesøk av lillebror, Knut Erik og Kristine Hjellen. Derra kom med Fjellheim Bibelskole som er på sin Bolivia/Sør-Amerika tur, og var ei uke innom i Sucre. Utrolig kjekt å se noe familie igjen!! Samme dagen som han dro, landet Kristine sitt fly i Sucre. Hun var her i nesten 3 uker, så nå har det gått en månede uten at jeg har bodd alene(jippi!!), det var fint med selskap. 
Krisitne var dessverre litt dårlig den første uka, men hun fikk sett det meste av Sucre tror jeg. Men de gangene vi kom oss ned til byen ble vi klissblaute på grunn av at det var karnevalstider, og overalt var det folk med vannballonger og vannpistoler.
Den 7. feb var det klart for vår store "utflukt". Torsdagskvelden tok vi nattbuss til La Paz, vi var litt uheldige med bussen, for girkassa var ikke helt bra, så de første 4-5 timene kjørte bussen nesten bare i første og andregir:)Men turen tok bare 14 timer, så det ble ikke så ille da sjåføren fikk fikset det. Da vi kom fram til La Paz, fikk vi ordnet oss bussbiletter til Arica, Chile samme dag, og kom fram fredagskvelden. Takket være en veeeldig snill taxisjåfør fant vi osss et fint hostall, hvor vi bodde alle 4 nettene.
Tiden i Arica ble tilbragt for det meste på stranda, jeg ble solbrent den første dagn, så de neste to ble trilbragt i skyggen av en palme. Men det gjorde ikke noe, fikk badet, det var deilig! Tirsdagsmorran dro vi tilbake til La Paz og Bolivia, og onsdagen til Copacabana som ligger ved Titicacasjøen. Gidder ikke å utfylle så mye, men fint var det. Det fineste jeg har sett av Bolivia tror jeg.
En kjempefin tur, klarte å miste mobilen min igjen, det var litt kjedelig. Men, men...
Her er en god del bilder fra turen...
Krisitne var dessverre litt dårlig den første uka, men hun fikk sett det meste av Sucre tror jeg. Men de gangene vi kom oss ned til byen ble vi klissblaute på grunn av at det var karnevalstider, og overalt var det folk med vannballonger og vannpistoler.
Den 7. feb var det klart for vår store "utflukt". Torsdagskvelden tok vi nattbuss til La Paz, vi var litt uheldige med bussen, for girkassa var ikke helt bra, så de første 4-5 timene kjørte bussen nesten bare i første og andregir:)Men turen tok bare 14 timer, så det ble ikke så ille da sjåføren fikk fikset det. Da vi kom fram til La Paz, fikk vi ordnet oss bussbiletter til Arica, Chile samme dag, og kom fram fredagskvelden. Takket være en veeeldig snill taxisjåfør fant vi osss et fint hostall, hvor vi bodde alle 4 nettene.
Tiden i Arica ble tilbragt for det meste på stranda, jeg ble solbrent den første dagn, så de neste to ble trilbragt i skyggen av en palme. Men det gjorde ikke noe, fikk badet, det var deilig! Tirsdagsmorran dro vi tilbake til La Paz og Bolivia, og onsdagen til Copacabana som ligger ved Titicacasjøen. Gidder ikke å utfylle så mye, men fint var det. Det fineste jeg har sett av Bolivia tror jeg.
En kjempefin tur, klarte å miste mobilen min igjen, det var litt kjedelig. Men, men...
Her er en god del bilder fra turen...
søndag 10. februar 2008
Innlegg kommer (kanskje) snart:)
Hei!
Jeg har bestemt meg for aa skrive et innlegg snart...:) Jeg har kanskje ikke den mest oppdaterte bloggen...men skal prove aa bli litt bedre framover!
Hilsen Kissa!
Gratulere med morsdagen mamma!!!
Jeg har bestemt meg for aa skrive et innlegg snart...:) Jeg har kanskje ikke den mest oppdaterte bloggen...men skal prove aa bli litt bedre framover!
Hilsen Kissa!
Gratulere med morsdagen mamma!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
