Uventet gjest og "paseo"

Tirsdagskveld fikk jeg først øye på den. Jeg stod ved kjøkkenbenken min, om så i øyekroken noe lite og brunt som pilte under kjøleskapet. Jeg trodde det først var en kjempestor kakkelakk (selv om det ikke finnes kakkelakker her oppe, tror jeg iallefal..), så jeg løp ut av kjøkkenet og lukket døra etter meg. Ettersom det er vindu mellom rommet ved kjøkkenet og kjøkkenet kunne jeg se inn, og etter en liten ventetid få bekreftet at jeg har fått en samboer. En uønsket riktignok, for mus er søte i skogen eller i barne-tv serier, men ikke på kjøkkenet mitt!
Hadde aldri trodd jeg skulle reagere slik jeg gjorde på et slikt lite dyr, men jeg hadde iallefall ikke lyst til å gå inn igjen, men ettersom jeg hadd mat på kjøkkenbenken så måtte jeg bare, så da gjorde jeg damer gjør; tok med meg en stol som jeg stilte meg på mens jeg gjorde meg ferdig:)

Slutten på livet med samboeren kom allered dagen etterpå, da ble den slått ihjel av Tore med hjelp av hushjelpa og Jan-Magnus. Her er et bilde av de stolte jegerene.


El dia siguente...dagen etter, 1 mai,var det klart for utflukt med ungdomsklubben i kirka. Planen var at vi skulle gå klokka 6 om morgenen fra huset til ei jente som er med. Jeg var lenge skeptisk til å møte opp så tidlig, for de første så var det veldig tidlig å stå opp på en fridag, i tilegg er det fortsatt mørkt klokka 6. Men ble forsikret flere ganger om at "seis en punto"-klokka 6 presis, skulle vi gå. Så jeg våknet 5 for å gjøre meg klar. Nærmere 7 ble jeg plukket opp av Fabiola og litt over 7 var vi der borte. Og kvart over 8 mas o menos begynte vi å gå:)Må bare inrømme at de mer drevne misjonærene som forsikret meg om at jeg sikkert ikke trengte å være der borte før i 8 tiden, nok en gang fikk rett!:) Jaja...

Det var en fin tur, ca 2 timer hver vei. Vi sang litt sammen, fikk høre en liten andakt, lekte og klatret opp fossene. Var hjemme igjen klokka 7 om kvelden. Sov veldig godt natten etterpå!!