Noen hverdagsbilder

Her er noen bilder fra noe som er så hverdagslig at man liksom glemmer at det er noe spesielt med det. Men ikke desto mindre viktig, tvertimot!

Wikipedia: Sucre er den offisielle og historiske hovedstaden i Bolivia med om lag 204 000 innbyggere (2003). Sucre er sete for landets høyesterett (Corte Suprema de Justicia) og departementshovedstad for Chuquisaca.

Sucre sett langtbortefra. En veldig fin by, men når man bor der selv glemmer man det lett...


Elevene ved DNS Sucre. Her i full jubel etter å ha tatt imot premier etter en aktivitetsdag vi hadde en mnd siden.


Familien Finset: Johannes, Elisabet og Tore er veldig snille med meg. De inviterer meg på middag støtt og stadig og lar meg ligge over når jeg vil! Det er jeg veldig glad for!


I tilegg så er Johannes den søteste ungen jeg vet om...han fortjener et par ekstra bilder for det:)


Tittei:)


Egentlig så hater (ja det er et ganske sterkt ord, men det er nesten sant)jeg hundene her i Bolivia. Flesteparten går løse i gatene, og jeg vet aldri når de kommer løpende mot meg og bjeffer og knurrer så at jeg må snu og gå lange omveier for å komme meg dit jeg vil. Men disse to er jeg ganske glad i. Ved å gi de litt mat i blandt har de blitt ganske gode venner med meg:) Før Elisabeth og Tore flyttet, pleide de om kveldene å følge meg bort dit de bodde og hjem igjen.


Noe av det jeg kommer til å savne mest her i Bolivia er de bolisene jeg har blitt kjent med. Jeg blir alltid glade av å være med de. Her er noen av de....


Supergruppa Siloe...:)





Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde og glede oss på den!
Salme 118,24